Det glemte samfunnet

Tekst & foto: Steinar Larsen

Akkurat det, og flere andre spørsmål fikk de svar på, de som var med på den siste Bli kjent-turen i denne omgang i Orkland-regi. Anne Mari Svinsaas, som har skrevet både bok og skuespill om Nyplassen, fortalte de vel 100 tilhørerne om livet rundt smeltehytta på Grutseter fra 1664 til den ble nedlagt i 1861.

Naturressurser

Anne Mari Svinsaas har tilbrakt mye av sin barndom ved Nyplassen og har inngående kjennskap til historien.

Mange forbinder dalførets gruvedrift med Løkken Verk, men det er bare halve sannheten av historien. Det var på Svorkmo og etter hvert Nyplassen i Sæterdalen, som ble arena for prosessen som måtte til for å utvinne kobberet fra malmen. Det fortalte ordfører i Meldal, Are Hilstad, da han ønsket velkommen til det som en gang var et lite industristed, på mange måter selve starten på industrieventyret i Orkladalen. For å utvinne kobberet trengte man nemlig tilgang til to naturgitte innsatsfaktorer, en foss for å gi kraft til de store belgene som skulle gi luft til smeltehyttene, og tilgang til ved – mye ved. Begge deler fant man i Sæterdalen.

Kime til konflikt

I tillegg trengte man kompetanse. De som tror at arbeidsinnvandring er av ny dato, tar feil. Hadde det ikke vært for erfarne folk fra Europa, er det ikke sikkert det hadde blitt effektiv drift i verken gruvene eller på smeltehyttene. Malmen ble fraktet med hest og kjerre hele veien fra Løkken til Grutseter. Her smeltet man ut kobberet, og fraktet de ferdige kobberplatene til Trondheim med hest og kløv. I sine litterære bidrag har Svinsaas basert seg på fakta, men også tillatt å dikte fritt omkring navngitte personer, som levde sine liv i det fattige gruvesamfunnet langt inne i skogen på grensa mellom dagens Meldal og Melhus kommuner. Hun fortalte om den største synden som kunne oppstå – når bondedøtrene i bygdesamfunnet ble kjærester med smeltearbeiderne, og om bøndene som ble pålagt å selge skog til gruveselskapet til «fordelaktige» priser. De første kimene til konflikt mellom bondesamfunnet og de industrisamfunnet var en realitet.

Drømte om å dra

Elisabeth Furuhaug og Arne Ree ga et rørende tidsbilde fra en tid der de fleste ikke hadde kunnskap om annet enn det som fantes i nærområdet.

Gruveselskapet ble pålagt å bygge både kirke og skole. I et samfunn der både lese- og skrivekunsten var nærmest fraværende, fikk etter hvert barna kunnskap som foreldrene ikke hadde. Gjennom bøker fikk de innblikk i at det fantes en verden bakom skogen og fjellene de skimtet i det fjerne. En annerledes verden uten slit, armod, sykdom og sult, som var hverdagen for som vokste opp i de små husene rundt smeltehytta. Drømmen om et bedre liv ble på en gripende måte levendegjort, da Elisabeth Furuhaug og Arne Ree framføre en sang som den unge jenta Johannas ønske om å forlate den trøstesløse tilværelsen. Gjennom nydelig sang og vare trekkspilltoner trollbandt de publikum blant slagghaugene, som i dag ligger som synlige bevis på det lille industrisamfunnet.   

Svinsaas tok med seg et lydhørt publikum på en vandring i sæterlandskapet, fortalte og viste fram både restene av den gamle kirkegården og bygninger som fortsatt står.

Dans og drone

Dansen skapte godt humør og svetteperler i panna!

Publikum, som nok en gang bestod av en god blanding av folk fra alle de fire kommunene, fikk også mulighet til å røre på seg. Arne Fagerholt og filmteamet som holder på å produsere musikk videoen «Hele Orkland danser», kom på besøk. På forhånd hadde han avtalt at politikerne i Fellesnemnda, det øverste politiske organet i kommunesammenslåingen, skulle danse på Nyplassen. Fagerholt oppfordret også publikum til å bli med, og med kyndig veiledning lærte de frammøtte seg raskt dansen og ble med på både dronefilming og filming fra bakkeplan. Strålende vær og et spesielt landskap vil nok borge for at det vil bli plass til noen sekunders visning fra Nyplassen i videoen, som vil ha en varighet på i overkant av fire minutter.

Filming på Byfesten  

Arne Fagerholt hadde ingen problemer med å motivere folk til å danse på Nyplassen.

Musikkvideoen, som er planlagt lansert i november, vil inneholde sekvenser fra over 20 steder i alle kommunene. Det er plukket ut representanter for innbyggerne blant lag og organisasjoner, bedrifter og institusjoner slik at et bredt utvalg av orklendingene blir representert.

- For alle som har lyst til å bidra, åpner det seg en mulighet for å bli med på filmopptak under Byfesten på Orkanger, lørdag 22. juni.  Det blir instruksjon og filmopptak fra klokka 1400, og vi håper på et fullsatt torg, sier Fagerholt, som er prosjektleder for det hele.

Oppfordringen er herved gitt og vi ønsker folk i alle aldre fra Snillfjord, Agdenes, Meldal og Orkdal hjertelig velkommen til å danse på torget!